Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. dyrke, vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen
    Eksempel
    • tilbe Faderen i ånd og sannhet (Joh 4,23)
    • tilbe hellige steiner
  2. i overført betydning: være sterkt forelsket i, sverme for
    Eksempel
    • tilbe en kvinne

keiserkult, keiserkultus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe keiseren som en gud
Eksempel
  • den romerske keiserkulten

dyrking 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å dyrke (3);
det å tilbe noe eller noen som hellig;

dyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å dyrke (3);
det å tilbe noe eller noen som hellig;

gudsdyrking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);
til forskjell fra gudedyrking

gudsdyrkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i en monoteistisk religion);
til forskjell fra gudedyrkelse

Nynorskordboka 4 oppslagsord

tilbe, tilbede

tilbeda

verb

Opphav

etter tysk anbeten; som be eller bede

Tyding og bruk

  1. vende seg til (og syne religiøs ærefrykt for) Gud eller eit guddommeleg vesen;
    • tilbe Faderen i ånd og sanningJoh 4,23;
    • tilbe heilage steinar
  2. ovundre audmjukt, sverme sterkt for
    • tilbe ei kvinne

gudsdyrking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilbe og dyrke Gud (i ein monoteistisk religion);
til skilnad frå gudedyrking

keisarkult, keisarkultus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tilbe keisaren som ein gud
Døme
  • den romerske keisarkulten

tilbeding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilbe