Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
140 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

finanskrise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

krise i et eller flere lands økonomi
Eksempel
  • internasjonal finanskrise
Artikkelside

eksternalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i økonomi: positiv eller negativ konsekvens av en virksomhet for andre enn de primære aktørene;
Eksempel
  • slitasje på veien er én av mange eksternaliteter ved bilkjøring
Artikkelside

avmatning, avmatting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gå ned;
Eksempel
  • en avmatning i norsk økonomi
Artikkelside

bioøkonomi

substantiv hankjønn

Opphav

av bio-

Betydning og bruk

økonomi som er basert på å bruke fornybare biologiske ressurser til produksjon av varer
Artikkelside

appresiering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

apresieˊring

Opphav

av fransk appréciation ‘verdsetting’; av latin ad ‘på’ og pretium ‘pris’

Betydning og bruk

i økonomi: styrking av valuta (1)
Eksempel
  • en appresiering av den norske krona
Artikkelside

agrar 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder jordbruk og jordbrukere
Eksempel
  • agrar virksomhet;
  • agrar økonomi;
  • agrare samfunn;
  • agrare interesser
Artikkelside

selvbergingsøkonomi, sjølbergingsøkonomi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

økonomi basert på egenproduksjon av varer og internt varebytte
Artikkelside

øko-

prefiks

Opphav

av gresk oikos ‘hus, hjem’

Betydning og bruk

  1. som prefiks: som gjelder husholdning, pengeforhold, i ord som
    Eksempel
    • økologi, økonomi
  2. som kortform for økologi(sk) eller økonomi(sk), i ord som
    Eksempel
    • økofilosofi, økokrise, økokrim(inalitet)
Artikkelside

økonomisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med penger å gjøre, finansiell
    Eksempel
    • kommunens økonomiske stilling
  2. som angår økonomi som fag eller vitenskap
    Eksempel
    • økonomiske fag;
    • et økonomisk studium
  3. forsiktig i forbruk, sparsommelig
    Eksempel
    • være økonomisk anlagt
  4. rimelig eller billig i bruk
    Eksempel
    • en økonomisk oppvarmingsmåte

Faste uttrykk

  • økonomisk kriminalitet
    svindel, underslag og lignende
Artikkelside

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk ‘husholdning’; se -nomi

Betydning og bruk

  1. pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignende
    Eksempel
    • ha god, dårlig økonomi;
    • kommunen har en anstrengt økonomi;
    • Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verden
  2. fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende;
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

økonomisere

økonomisera

verb

Opphav

fransk économiser; av økonomi

Tyding og bruk

vere forsiktig i forbruk;
Døme
  • økonomisere med noko
Artikkelside

økonomikk

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk economics

Tyding og bruk

vitskapleg studium av økonomiske forhold;
Artikkelside

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

latin oeconomia, gresk oikonomia ‘hushald’; av øko- (1) og -nomi

Tyding og bruk

  1. pengeforhold, finansiell stilling, økonomisk tilstand
    Døme
    • økonomien i kommunen var særs dårleg;
    • ha god (dårleg) økonomi
  2. fag, vitskap som handlar om studiet av finansielle eller økonomiske forhold i forretningslivet, i det offentlege livet og liknande, jamfør bedriftsøkonomi, sosialøkonomi
  3. økonomisk system eller måte som produksjon og omsetnad går føre seg på, særleg i samansetningar:
    Døme
    • marknadsøkonomi;
    • naturaløkonomi;
    • planøkonomi
Artikkelside

økonom

substantiv hankjønn

Opphav

latin oeconomus, gresk oikonomos ‘hushaldar’; av øko- (1) og -nom (1

Tyding og bruk

  1. person som studerer eller har studert faget økonomi
  2. person som styrer med dei økonomiske forholda i ei bedrift, eit større hushald og liknande;
  3. person som er dyktig i pengesaker;
    sparsam person
Artikkelside

øko-

prefiks

Opphav

av gresk oikos ‘hus, heim’

Tyding og bruk

  1. i ord som gjeld hushald, (vil)kår, pengeforhold;
    til dømes i økologi og økonomi
  2. kortform for økologisk;
    i ord som økofilosofi og økokrise
Artikkelside

vekstøkonomi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

økonomi som er i (stadig) vekst
Artikkelside

usunn

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje god for helsa
    Døme
    • usunn mat, luft, levemåte;
    • usunne hus
  2. Døme
    • ho ser usunn ut
  3. ikkje god, ikkje til gagn, uklok
    Døme
    • usunn økonomi
Artikkelside

trong 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrǫngr; samanheng med trenge (1

Tyding og bruk

  1. som har liten plass;
    Døme
    • trong dal, gate, opning, passasje;
    • tronge klede, sko;
    • bu i eit trongt husvære;
    • bu trongt;
    • sitje trongt;
    • ha ein trong fødsel – treg, vanskeleg start;
    • det er trongt om plassen;
    • vere trong om brystet – ha pustevanskar
  2. (sterkt) avgrensa, snever, stram, lite vid, lite romsleg
    Døme
    • setje tronge grenser, rammer, vilkår for noko;
    • ein trong definisjon;
    • i trong(are) tyding, meining;
    • ha ein trong økonomi – vanskeleg, stram;
    • det vart for trongt el. for tronge forhold for han – for små forhold, for smått, innestengt
  3. økonomisk vanskeleg;
    Døme
    • tronge kår, tider;
    • ha det trongt;
    • sitje trongt i det

Faste uttrykk

  • ha ein trong horisont
    (om person) vere innskrenka, trongsynt
  • trong vokal
    vokal artikulert med lita opning i munnen (til dømes i, y)
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. som har god helse;
    Døme
    • vere sunn og frisk;
    • sjå sterk og sunn ut
    • god for helsa;
      helsesam
      • sunn og nærande kost;
      • mosjon er sunt
  2. som syner omtanke;
    Døme
    • sunn fornuft, skepsis
    • bra, positiv (4
      • sunn ungdom;
      • slikt er ikkje sunn lesnad for barn
    • god
      • verksemda har ein sunn økonomi
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin solidus ‘fast, tett’

Tyding og bruk

    • ein solid planke
    • ein solid gubbe
    • ein solid sko
    • eit solid måltid
    • ein solid fagmann
  6. grundig, vel underbygd
    • eit solid vitskapleg arbeid;
    • solide kunnskapar
  7. med trygg, god økonomi
    • eit solid firma
Artikkelside
Side 5 av 8