Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
103 treff
Bokmålsordboka
40
oppslagsord
situert
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
situare
‘legge, stille’
;
av
foreldet
situere
Betydning og bruk
som er slik
eller
slik stilt, særlig økonomisk
Eksempel
være dårlig, godt
situert
;
vel
situert
Artikkelside
setningsknute
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i grammatikk
: helsetning der et ledd fra en leddsetning blir stilt i spissen av den overordnede setningen (
for eksempel
‘det ser jeg at er dumt av meg’ for ‘jeg ser at det er dumt av meg ’)
Artikkelside
sats
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
av
setzen
‘sette’
Betydning og bruk
eksplosiv blanding
Eksempel
satsen
på en fyrstikk
;
tenn
sats
i typografi: linjer
eller
sider stilt sammen av typer til en tekst som skal trykkes
ved brennevinsbrenning: råstoffer som er blandet sammen til gjæring
Eksempel
satsen
er utgått
–
har gjæret ferdig
ved hopping: fjæring og fraspark som innledning til et hopp
Eksempel
ta
sats
;
treffe, bomme i
satsen
fastsatt pris, takst, tariff
Eksempel
nye
satser
for de statsansatte
avdeling av musikkverk
Eksempel
symfonien hadde fire
satser
måte å skrive musikk på
homofon
sats
;
polyfon
sats
setning som uttrykker en allmenn sannhet
eller
påstand
Eksempel
en matematisk
sats
Faste uttrykk
stå i sats
være ferdigsatt (for trykking)
Artikkelside
sametelt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
telt som er strukket over fire bøyde stenger som danner to buer,
eller
over trestenger som er stilt mot hverandre slik at de danner en kjegle
Artikkelside
pantegjeld
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjeld der det er stilt pant som sikkerhet
Artikkelside
foranstilt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
stilt foran det som det hører sammen med
Eksempel
et substantiv med
foranstilt
artikkel
Artikkelside
filleproletariat
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Lumpenproletariat
Betydning og bruk
i
bestemt form
entall: den delen av
proletariatet
som er dårligst stilt
Artikkelside
avviser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
avvise
Betydning og bruk
sperring som er stilt opp for at en skal gå eller kjøre utenom
Eksempel
det var stilt opp
avvisere
på fortauet på grunn av faren for snøras
Artikkelside
annerledes
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
Betydning og bruk
som skiller seg ut
;
på en annen måte
;
forskjellig
Eksempel
se annerledes ut
;
en annerledes opplevelse
;
det er
annerledes
i en by
;
han er litt
annerledes
enn andre
;
det var
annerledes
før
;
det var
annerledes
enn hun trodde
;
livet er nå en gang ikke
annerledes
;
en
annerledes
jul
;
dette huset er annerledes enn de andre husene her
brukt som
adverb
: på en annen måte
Eksempel
saken ville ha stilt seg
annerledes
om jeg hadde visst det
Artikkelside
anatem
,
anatema
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
anateˊm
;
anateˊma
Opphav
fra
gresk
‘det som er stilt opp (til gudene)'
Betydning og bruk
forbannelse
,
bannlysing
tabubelagt emne
Eksempel
det forlorne barnet var anatema i familien
Artikkelside
Nynorskordboka
63
oppslagsord
havblik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
hav
(
1
I)
Tyding og bruk
heilt stilt vêr på havet
Artikkelside
stålos
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
det at ein jakthund gjev hals for vilt som ligg
eller
står stilt
Artikkelside
fare
2
II
fara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
fara
Tyding og bruk
flytte seg
;
reise, dra
;
jamfør
farande
(1)
Døme
fare på fiske
;
fare sin veg
;
fare til Oslo med tog
;
fare vidt
;
fare sjøvegen
;
fare vill
;
der fór han
;
har dei alt fare?
tider som er farne
sveipe over
Døme
fare over åkeren
;
fare gjennom boka
flytte seg fort
;
suse, fyke, renne
Døme
fare gjennom lufta
;
fare over ende
;
fare opp
;
fare på dør
;
fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
fare med sladder
;
det fer til å kvelde
;
fare stilt med noko
Faste uttrykk
fare fram
bere seg åt
;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare saman
støkke
(
1
I
, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
gå seg bort
synde
fare åt
bere seg åt
;
te seg
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette
Artikkelside
handikappa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
handikappe
Tyding og bruk
dårleg stilt i høve til andre
;
med ulempe
Døme
dei var handikappa av lang arbeidsreise
eldre nemning for
funksjonshemma
Artikkelside
gapestokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: straffereiskap der ein forbrytar vart stilt fram offentleg til spott og spe
i
overført tyding
: situasjon eller fenomen som stiller nokon til spott og spe
Døme
setje nokon i gapestokken
;
hamne i den offentlege gapestokken
;
den som ikkje bidreg risikerer gapesstokken
;
digitale gapestokkar
Artikkelside
filleproletariat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Lumpenproletariat
Tyding og bruk
i bunden form eintal: den delen av
proletariatet
som er dårlegast stilt
Artikkelside
bevendt
adjektiv
Vis bøying
Uttale
bevenˊt
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Faste uttrykk
ikkje rart bevendt med
dårleg stilt
det er ikkje rart bevendt med henne no
Artikkelside
æresbustad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus, bustad som blir stilt til rådvelde for ein person som ei ærevising, oftast for livstid
Artikkelside
undersett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
godt utrusta, vel stilt, velnøgd
Døme
han er så undersett, han treng ikkje meir
undersetsig
Artikkelside
ulyst
2
II
,
ulysta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fått stilt lysta
;
mett(a), tilfredsstilt
;
ulysten
Døme
ete seg
ulyst
;
no er eg
ulyst
på meir
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100