Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

situert

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin situare ‘legge, stille’; av foreldet situere

Betydning og bruk

som er slik eller slik stilt, særlig økonomisk
Eksempel
  • være dårlig, godt situert;
  • velsituert
Artikkelside

setningsknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: helsetning der et ledd fra en leddsetning blir stilt i spissen av den overordnede setningen (for eksempel ‘det ser jeg at er dumt av meg’ for ‘jeg ser at det er dumt av meg ’)
Artikkelside

sats

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk av setzen ‘sette’

Betydning og bruk

  1. eksplosiv blanding
    Eksempel
    • satsen på en fyrstikk;
    • tennsats
  2. i typografi: linjer eller sider stilt sammen av typer til en tekst som skal trykkes
  3. ved brennevinsbrenning: råstoffer som er blandet sammen til gjæring
    Eksempel
    • satsen er utgått – har gjæret ferdig
  4. ved hopping: fjæring og fraspark som innledning til et hopp
    Eksempel
    • ta sats;
    • treffe, bomme i satsen
  5. fastsatt pris, takst, tariff
    Eksempel
    • nye satser for de statsansatte
  6. avdeling av musikkverk
    Eksempel
    • symfonien hadde fire satser
    • måte å skrive musikk på
      • homofon sats;
      • polyfon sats
  7. setning som uttrykker en allmenn sannhet eller påstand
    Eksempel
    • en matematisk sats

Faste uttrykk

  • stå i sats
    være ferdigsatt (for trykking)
Artikkelside

sametelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

telt som er strukket over fire bøyde stenger som danner to buer, eller over trestenger som er stilt mot hverandre slik at de danner en kjegle
Artikkelside

pantegjeld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjeld der det er stilt pant som sikkerhet
Artikkelside

foranstilt

adjektiv

Betydning og bruk

stilt foran det som det hører sammen med
Eksempel
  • et substantiv med foranstilt artikkel
Artikkelside

filleproletariat

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Lumpenproletariat

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den delen av proletariatet som er dårligst stilt
Artikkelside

avviser

substantiv hankjønn

Opphav

av avvise

Betydning og bruk

sperring som er stilt opp for at en skal gå eller kjøre utenom
Eksempel
  • det var stilt opp avvisere på fortauet på grunn av faren for snøras
Artikkelside

annerledes

adjektiv

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. som skiller seg ut;
    på en annen måte;
    forskjellig
    Eksempel
    • se annerledes ut;
    • en annerledes opplevelse;
    • det er annerledes i en by;
    • han er litt annerledes enn andre;
    • det var annerledes før;
    • det var annerledes enn hun trodde;
    • livet er nå en gang ikke annerledes;
    • en annerledes jul;
    • dette huset er annerledes enn de andre husene her
  2. brukt som adverb: på en annen måte
    Eksempel
    • saken ville ha stilt seg annerledes om jeg hadde visst det
Artikkelside

anatem, anatema

substantiv intetkjønn

Uttale

anateˊm; anateˊma

Opphav

fra gresk ‘det som er stilt opp (til gudene)'

Betydning og bruk

  2. tabubelagt emne
    Eksempel
    • det forlorne barnet var anatema i familien
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

havblik

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hav (1

Tyding og bruk

heilt stilt vêr på havet
Artikkelside

stålos

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

det at ein jakthund gjev hals for vilt som ligg eller står stilt
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    bere seg åt;
    te seg
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

handikappa

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av handikappe

Tyding og bruk

  1. dårleg stilt i høve til andre;
    med ulempe
    Døme
    • dei var handikappa av lang arbeidsreise
  2. eldre nemning for funksjonshemma
Artikkelside

gapestokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: straffereiskap der ein forbrytar vart stilt fram offentleg til spott og spe
  2. i overført tyding: situasjon eller fenomen som stiller nokon til spott og spe
    Døme
    • setje nokon i gapestokken;
    • hamne i den offentlege gapestokken;
    • den som ikkje bidreg risikerer gapesstokken;
    • digitale gapestokkar
Artikkelside

filleproletariat

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Lumpenproletariat

Tyding og bruk

i bunden form eintal: den delen av proletariatet som er dårlegast stilt
Artikkelside

bevendt

adjektiv

Uttale

bevenˊt

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Faste uttrykk

  • ikkje rart bevendt med
    dårleg stilt
    • det er ikkje rart bevendt med henne no
Artikkelside

æresbustad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hus, bustad som blir stilt til rådvelde for ein person som ei ærevising, oftast for livstid
Artikkelside

undersett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. godt utrusta, vel stilt, velnøgd
    Døme
    • han er så undersett, han treng ikkje meir
Artikkelside

ulyst 2, ulysta

adjektiv

Tyding og bruk

som har fått stilt lysta;
mett(a), tilfredsstilt;
Døme
  • ete seg ulyst;
  • no er eg ulyst på meir
Artikkelside
Side 4 av 7