Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 40 oppslagsord

hogstmogen, hogstmoden

adjektiv

Tyding og bruk

som har vakse seg stor nok til å hoggast
Døme
  • eit hogstmoge tre;
  • ein hogstmogen skog

håslått

substantiv hankjønn

Opphav

av (1

Tyding og bruk

  1. det å slå (1;
    det å slå gras som har vakse opp etter den første slåtten;
  2. det som blir hausta når ein slår andre gongen

hale 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk hall ‘tørr, mager’

Tyding og bruk

  1. alfure som har vakse seint og er tørka på rota

mannshøg

adjektiv

Tyding og bruk

høg som ein mann (eller eit vakse menneske)
Døme
  • rosebusken er mannshøg;
  • snøen låg mannshøg

mannfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mannfolk ‘folk, menneske’

Tyding og bruk

Døme
  • eit vakse mannfolk;
  • mannfolka sat til bords

sidan 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer etter eit tidspunkt;
    i tida etter at
    Døme
    • du har vakse sidan eg såg deg sist;
    • eg har kjent han sidan vi var fem år gamle
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    fordi, på grunn av at
    Døme
    • sidan du kjem så seint, lyt du stå;
    • vi dreg ikkje på ferie sidan vi ikkje har pengane

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Tyding og bruk

  1. lita, tynn grein
    Døme
    • fuglen sat ytst på ein kvist;
    • hassel og or blømer på berr kvist;
    • samle i hop kvist til kveike
  2. merke eller knute i veden der ei grein har vakse ut av treet
    Døme
    • fjøla var full av kvister
  3. i språkvitskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Døme
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindauge frå taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Døme
    • ha hybel på kvisten

kongro

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫngurváfa

Tyding og bruk

leddyr av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring;
Døme
  • kongroer er rovdyr som har overkjevar med giftkrokar og spinnekjertlar på bakkroppen

industrisamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samfunn (3), særleg by eller bygd, som har vakse opp rundt ein eller fleire industrielle verksemder;
    Døme
    • industrisamfunna som voks opp rundt dei nye kraftverka
  2. samfunn (2) som har industri som viktigaste næringsveg
    Døme
    • utviklinga frå bondesamfunn til industrisamfunn

skjelvaksen

adjektiv

Tyding og bruk

som det har vakse fullt av skjel på