Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
159 treff
Bokmålsordboka
68
oppslagsord
meieriprodukt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
produkt laget av råmelk på et meieri
Eksempel
melk, smør, ost og andre meieriprodukter
Artikkelside
meieri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘forvaltergard på et gods’, av
meier
‘oppsynsmann’
;
av
latin
maior
(
domus
) ‘hushovmester’
Betydning og bruk
anlegg som tar imot melk til salg og til produksjon av ost, smør
og annet
Artikkelside
meierismør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smør som er laget på meieri
;
til forskjell fra
gårdssmør
og
margarin
Artikkelside
hollandés
,
hollandes
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
ålandeˊs
Opphav
fra
fransk
‘hollandsk’
Betydning og bruk
lys gul saus basert på eggeplomme, smør og sitronsaft
Artikkelside
heitevegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
wegge
‘kile’, brukt om kileformet hvetebrød
;
av
het
Betydning og bruk
fastelavnsbolle
som blir servert varm med kokt fløtemelk, sukker og smeltet smør (etter gammel bergensk skikk)
Artikkelside
kling
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flatbrød eller lefse med smør eller rømme
;
klining
(
2
II)
Artikkelside
kline
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klína
Betydning og bruk
stryke over med noe vått eller fett
;
smøre
(1)
Eksempel
ungene klinte smør utover bordet
;
kline
på noe maling
;
kline
seg til med noe
klemme
(
2
II
, 3)
,
presse
(
2
II
, 3)
i en viss retning
Eksempel
kline
seg opp til veggen
kysse
(1)
,
kjæle
Eksempel
paret stod og klinte
Artikkelside
klining
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klíningr
Betydning og bruk
brød, flatbrød
eller
lefse med smør
eller
rømme
Artikkelside
lefseklining
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lefse med smør på
;
lefsekling
;
jamfør
klining
(
2
II)
Artikkelside
laup
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
laupr
Betydning og bruk
avlang eller rund eske med hank på lokket
;
tine
(
1
I)
om
eldre
forhold
: et visst mål smør, ca. 15
kilogram
Artikkelside
Nynorskordboka
91
oppslagsord
møyrdeig
,
mørdeig
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kakedeig av mjøl, smør og sukker, brukt
til dømes
til paiar
Døme
det er
møyrdeig
i fyrstekake
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
kryddersmør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smør som er blanda med
krydder
(1)
Døme
pensle kyllingbrysta med kryddersmør før steiking
Artikkelside
meieriprodukt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
produkt laga av råmjølk på eit meieri
Døme
mjølk, smør, ost og andre meieriprodukt
Artikkelside
meierismør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smør som er laga på meieri
;
til skilnad frå
gardssmør
og
margarin
Artikkelside
meieri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘forvaltargard på eit gods’, av
meier
‘oppsynsmann’
;
av
latin
maior
(
domus
) ‘hushovmeister’
Tyding og bruk
anlegg som tek imot mjølk til sal og til produksjon av ost, smør og anna
Artikkelside
hollandés
,
hollandes
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ålandeˊs
Opphav
frå
fransk
‘hollandsk’
Tyding og bruk
lys gul saus basert på eggeplomme, smør og sitronsaft
Artikkelside
heitevegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
wegge
‘kile’, nytta om kveitebrød bakt i kileform
;
av
heit
Tyding og bruk
fastelavnsbolle
til å ete varm med kokt fløytemjølk, sukker og smelta smør (etter gammal bergensk skikk)
Artikkelside
flesk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flesk
;
truleg
samanheng
med
flis
(
1
I)
, opphavleg ‘noko avskore’
Tyding og bruk
feittlag på dyr eller person
Døme
steikt flesk
;
skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta
svinekjøt
Faste uttrykk
koste flesk
koste mykje
;
vere dyr
selje flesk
ha underkjolen hengande nedanfor skjørte-
eller
kjolekanten
sitje på flesket
ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
smør på flesk
unødvendig mykje
;
dobbelt opp
Artikkelside
lekkerbisken
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå tysk
Leckerbischen
, samansett av
lecker
‘lekker’ og
Bisschen
‘liten bit’
Tyding og bruk
god mat
;
godbit
(1)
Døme
sild er ein lekkerbisken saman med smør, potet og flatbrød
i overført tyding: noko av særskild interesse eller kvalitet
;
godbit
(2)
Døme
kabrioleten Mercedes SLK er ein liten lekkerbisken
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100