Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
307 treff

Bokmålsordboka 137 oppslagsord

portrettere

verb

Betydning og bruk

  1. tegne eller male portrett av noen
  2. beskrive en person (i skrift eller tale)
Artikkelside

paleografi

substantiv hankjønn

Opphav

av paleo- og -grafi (1

Betydning og bruk

vitenskap om eldre tiders skrift og skrivekunst
Artikkelside

palatal 2

adjektiv

Opphav

av latin palatum ‘gane’

Betydning og bruk

om språlyd: som blir uttalt med tungeryggen mot den fremre delen av ganen (den harde ganen)
Eksempel
  • kj-lyden i ‘kjøpe’ og ‘kino’ og j-lyden i ‘gjerde’ og ‘gilde’ er palatal;
  • i skrift blir palatal uttale av ‘mann’ ofte vist som ‘mainn’
Artikkelside

palimpsest

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

håndskrift (2 der den opprinnelige skriften er fjernet og skiftet ut med ny skrift
Artikkelside

omskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Betydning og bruk

  1. noe som er skrevet om igjen og endret
  2. skrift rundt kanten på en mynt eller lignende
Artikkelside

optisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; beslektet med optikk

Betydning og bruk

som angår lys- og synsfenomener

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikke svarer til virkeligheten;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tjener som hjelpemiddel for øyet, for eksempel briller, kikkert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skanner (2)
Artikkelside

ordskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skrift med tegn for hele enkeltord;
Artikkelside

optisk lesing

Betydning og bruk

registrering av skrift ved hjelp av skanner (2);
Se: optisk
Artikkelside

chiffer

substantiv intetkjønn

Uttale

sjifˊfer

Opphav

av fransk chiffre; samme opprinnelse som siffer

Betydning og bruk

hemmelig skrift;
Eksempel
  • meldingen ble sendt i chiffer
Artikkelside

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

Nynorskordboka 170 oppslagsord

portrettere

portrettera

verb

Tyding og bruk

  1. teikne eller måle portrett av nokon
  2. skildre ein person (i skrift eller tale)
Artikkelside

utanpåskrift, utapåskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrift (til dømes namn, tittel) på postsending, bok, dokument eller liknande;
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
Artikkelside

paleografi

substantiv hankjønn

Opphav

av paleo- og -grafi (1

Tyding og bruk

vitskap om skrift og skrivekunst i eldre tid
Artikkelside

palimpsest

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

handskrift (2 der den opphavlege skrifta er fjerna og skifta ut med ny skrift
Artikkelside

palatal 2

adjektiv

Opphav

av latin palatum ‘gane’

Tyding og bruk

om språlyd: som blir uttalt med tungeryggen mot den fremre delen av ganen (den harde ganen)
Døme
  • kj-lyden i ‘kjøpe’ og ‘kino’ og j-lyden i ‘gjerde’ og ‘gilde’ er palatal;
  • i skrift blir palatal uttale av ‘mann’ ofte vist som ‘mainn’
Artikkelside

oppatt-taking, oppattaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ta noko opp att (i tale, skrift eller gjerning);
Døme
  • oppattaking av straffesaker
Artikkelside

festskrift

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samling av tekstar til ære for ein person eller institusjon, særleg ved eit jubileum;
jamfør skrift (2
Artikkelside

omsetje, omsette

omsetja, omsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere seg av med;
    selje
    Døme
    • omsetje varer
  2. føre over til ei anna form
    Døme
    • omsetje pengar i varer;
    • dei omset planane i handling
  3. gje att noko i tale eller skrift frå eit mål til eit anna;
    setje om
    Døme
    • omsetje ei bok;
    • omsetje til norsk;
    • teksten er omsett frå bokmål til nynorsk
  4. skrive om
    Døme
    • omsetje byråkratspråket til skjøneleg mål
Artikkelside

omskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. noko som er skrive om att og endra
  2. skrift kringom kanten på mynt eller liknande
Artikkelside
Side 2 av 17