Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

natteliv, nattliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

uteliv om natta, særlig i byer

Artikkelside

nattmat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måltid utpå natta

Eksempel

gjestene fikk nattmat før de gikk hjem

Artikkelside

nattillegg, natt-tillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tillegg i lønnen for arbeid om natta

Artikkelside

nattpotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

potte til å late vannet i om natta

Artikkelside

nattefriing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold på landsbygda: den skikken at en jente får besøk om natta av beiler

Artikkelside

nattfiol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante med lang stengel og små, hvite blomster som lukter sterkt om natta;

Platanthera bifolia

Artikkelside

nattskift

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeidsøkt om natta
Eksempel
- jobbe på nattskift
lag av arbeidere som arbeider om natta

Artikkelside

nattely

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

husly for natta

Eksempel

be om nattely

Artikkelside

nattevakt, nattvakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å holde vakt om natta
Eksempel
- være på nattevakt
person som holder vakt om natta
Eksempel
- få jobb som nattevakt

Artikkelside

nattklubb

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk

Betydning og bruk

utested som holder åpent utover natta

Artikkelside

Nynorskordboka 144 oppslagsord

herberge

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt herbergi; av lågtysk herberge, opphavleg ‘stad der ein kan berge, huse ein hær’

Tyding og bruk

husly, losji
Døme
- få seg herberge for natta;
- gje nokon herberge
enkel overnattingsstad for turistar;
gjesteheim, vandrarheim
Døme
- overnatte på herberga langs pilegrimsleia
overnattingsstad for heimlause
Døme
- herberga for uteliggjarar var overfylte

Artikkelside

blund på auga

Tyding og bruk

det å sove;

søvn;

Sjå: b

Døme

han hadde vore utan blund på auga heile natta

Artikkelside

hjelp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hjǫlp

Tyding og bruk

det å hjelpe;
noko som hjelper;
berging (1);
stønad (2), medverknad;
gagn;
råd (1, 2)
Døme
- rope på hjelp;
- få hjelp;
- søkje hjelp;
- gje hjelp;
- sende hjelp;
- hente hjelp;
- takk for hjelpa;
- ta natta til hjelp;
- det er inga hjelp i det
arbeidsfolk, medhjelpar, assistent (1)
Døme
- ha lite hjelp på garden
- - arbeidshjelp
  - hushjelp

Faste uttrykk

med hjelp av
takka vere, på grunn av
ved eiga hjelp
ved å bruke;
med eiga kraft;
på eiga hand
dersom eg dett, klarar eg ikkje ved eiga hjelp å reise meg opp att;
ho har lært å snu seg frå ryggen til magen ved eiga hjelp
ved hjelp av
takka vere, på grunn av;
ved å bruke;
forkorta vha.

Artikkelside

til endes

Tyding og bruk

heilt til slutten;

til ende;

Sjå: e

Døme

fem dagar til endes;
dei festa natta til endes;
12 års skulegang er til endes

Artikkelside

spå

verb

Opphav

norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’

Tyding og bruk

seie føreåt kva som skal hende i framtida
Døme
- ein slik endskap har lenge vore spådd;
- ei kjerring for rundt og spådde folk;
- spå i kaffigrut, i kort
bere bod om;
varsle
Døme
- bli spådd ei stor framtid;
- det er spådd snø til natta;
- det spår regn når svalene flyg lågt
ha ei viss meining;
tru, rekne med
Døme
- eg spår ho er komen