Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
92
oppslagsord
rist
3
III
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
rast
(
2
II)
Tyding og bruk
kvile, ro
Døme
ikkje ha rist eller ro
Artikkelside
restituering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
restituere
(2)
;
restitusjon
Døme
setje av tid til kvile og restituering
Artikkelside
repos
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
repåˊ
Opphav
frå
fransk
‘kvile(stad)'
Tyding og bruk
trappeavsats
Artikkelside
aksel
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫxl
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hals og overarm
;
herd
,
skulder
Døme
leggje armen kring akslene til nokon
;
skyte akslene i vêret
rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)
Faste uttrykk
dra på akslene
likesælt
eller
forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
på aksel gevær!
brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra
Artikkelside
otium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
oˊtsium
Opphav
latin
Tyding og bruk
fritid og kvile, særleg brukt om tida etter at ein person har drege seg attende frå yrkeslivet
Døme
nyte sitt otium
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
hovudende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del i den eine enden på ei seng der hovudet skal kvile
Artikkelside
halle seg nedpå
Tyding og bruk
leggje seg til å kvile litt
;
Sjå:
halle
Artikkelside
halle
halla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
halla
Tyding og bruk
stå skeivt
eller
liggje på skrå
;
skråne
(
2
II)
Døme
halle framover
;
det hallar imot
;
det hallar unna
;
halle mot høgre i politikken
;
dagen hallar mot kveld
setje i ei skrå
eller
skeiv stilling
;
bøye til sides
Døme
hall ikkje båten
;
halle med hovudet
;
halle seg attover
Faste uttrykk
halle seg nedpå
leggje seg til å kvile litt
halle seg
bøye seg til sides
Artikkelside
oase
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
gresk
frå egyptisk
Tyding og bruk
vassrik og grøderik stad i ein ørken
stad der ein kan styrkje og kvile seg
Døme
finne seg ein oase i sommarvarmen
stad med særleg gode tilhøve
;
eldorado
,
paradis
(3)
Døme
ein oase for finansfolk
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100