Nynorskordboka
butte
butta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å buttaå butte | buttar | butta | har butta | butt!butta!butte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
butta + substantiv | butta + substantiv | den/det butta + substantiv | butta + substantiv | buttande |
Opphav
av lågtysk butten; samanheng med butt (2Tyding og bruk
- støyte mot eller kome borti (så det bremsar eller stoppar)
Døme
- det buttar imot
- i overført tyding: gå trått;støyte på hindringar
Døme
- varesalet butta
- hogge tre opp i stubbar;hogge av
- leggje eller møtast butt i butt
Faste uttrykk
- butte imotgå trått
- det har butta imot for partiet den siste tida