Artikkelside

Nynorskordboka

burkne

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein burkneburknenburknarburknane

Opphav

jamfør norrønt burkn; samanheng med bregne og brake (2

Tyding og bruk

samnemning for bregnearter i slektene Asplenium, Athyrium og Diplazium