Nynorskordboka
åtvik
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit åtvik | åtviket | åtvik | åtvika |
Opphav
norrønt atvik ‘omstende, åtferd, ettergjeving, åtak’Tyding og bruk
tilnærming;
hjelp, teneste, beine
Døme
- gjere ein eit åtvik