Nynorskordboka
yksne 2, øksne 2
yksna, øksna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å øksnaå øksne | øksnar | øksna | har øksna | øksn!øksna!øksne! |
| å yksnaå yksne | yksnar | yksna | har yksna | yksn!yksna!yksne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| øksna + substantiv | øksna + substantiv | den/det øksna + substantiv | øksna + substantiv | øksnande |
| yksna + substantiv | yksna + substantiv | den/det yksna + substantiv | yksna + substantiv | yksnande |
Tyding og bruk
- om ku: vere brunstig, yksen
Døme
- kua yksnar
- leie (ku) til okse til paring
Døme
- yksne kua
- refleksivt:
Faste uttrykk
- yksne segarge seg sjølv opp, ylmast (liksom ein okse)