Nynorskordboka
våde
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein våde | våden | vådar | vådane |
Opphav
norrønt váði; truleg av vå (1Tyding og bruk
- stor naud, fare
Døme
- kome ut i våde;
- verk og våde
- person som ofte kjem i fare, vanskar