Nynorskordboka
vokalharmoni
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vokalharmoni | vokalharmonien | vokalharmoniar | vokalharmoniane |
Tyding og bruk
i språkvitskap: assimilasjon (3) som verkar slik at vokalkvaliteten i avleiings- og bøyingsending rettar seg etter eller samsvarer med vokalkvalitet i stamme (1, 2) eller føregåande staving