Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

vindel

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein vindelvindelenvindlarvindlane

Opphav

norrønt vindill (i samansetningar), vindli; diminutiv av vinde (1

Tyding og bruk

  1. krull, lokk(3,1,2), dott
  2. slyngplante av slekta Convolvulus i vindelfamilien