Nynorskordboka
bræle
bræla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å brælaå bræle | brælar | bræla | har bræla | bræl!bræla!bræle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bræla + substantiv | bræla + substantiv | den/det bræla + substantiv | bræla + substantiv | brælande |
Tyding og bruk
Døme
- bræle med jentene
- tale høgt;
- sutre og klage (utan grunn)