Nynorskordboka
verdskjend, verdskjent
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
verdskjend | verdskjent | verdskjende | verdskjende |
verdskjent | verdskjente | verdskjente |
Tyding og bruk
Døme
- ein verdskjend statsmann;
- ei verdskjend bedrift