Nynorskordboka
vedstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vedstå | vedstår | vedstod | har vedstått | vedstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vedstått + substantiv | vedstått + substantiv | den/det vedståtte + substantiv | vedståtte + substantiv | vedståande |
Opphav
av ved (2Faste uttrykk
- vedstå segvedkjenne seg;
stå ved;
innrømme- vedstå seg ei tidlegare utsegn;
- eg vedstod meg ansvaret mitt