Nynorskordboka
vedstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vedstå | vedstår | vedstod | har vedstått | vedstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vedstått + substantiv | vedstått + substantiv | den/det vedståtte + substantiv | vedståtte + substantiv | vedståande |
Tyding og bruk
refleksivt: vedkjenne seg (1);
stå ved (2, 11)
Døme
- vedstå seg ei tidlegare utsegn