Nynorskordboka
vederfarast
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å vederfarast | vederferst | vederfórst | har vederfarest |
Opphav
lågtysk wedderfaren eigenleg ‘fare imot, råke’Tyding og bruk
kome over, hende, skje
Døme
- alt som skal vederfarast oss!