Nynorskordboka
vavle
vavla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vavlaå vavle | vavlar | vavla | har vavla | vavl!vavla!vavle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vavla + substantiv | vavla + substantiv | den/det vavla + substantiv | vavla + substantiv | vavlande |
Opphav
norrønt vafla ‘vingle’; samanheng med vavreTyding og bruk
fløkje, vase (i hop)