Nynorskordboka
vanvyrding, vanvørding
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vanvørding | vanvørdinga | vanvørdingar | vanvørdingane |
| ei vanvyrding | vanvyrdinga | vanvyrdingar | vanvyrdingane |
Tyding og bruk
det å vanvyrde;