Nynorskordboka
vanhjelpt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vanhjelpt | vanhjelpt | vanhjelpte | vanhjelpte |
Tyding og bruk
dårleg hjelpt;
dårleg tent med noko
Døme
- dei var like fattige og vanhjelpte som før;
- du blir ikkje vanhjelpt med eit arbeidsjern som henne