Nynorskordboka
utspionere
utspionera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utspioneraå utspionere | utspionerer | utspionerte | har utspionert | utspioner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utspionert + substantiv | utspionert + substantiv | den/det utspionerte + substantiv | utspionerte + substantiv | utspionerande |
Tyding og bruk
spionere på, granske i løynd
Døme
- kjenne seg utspionert