Nynorskordboka
utskjekel
substantiv hankjønn
utskjekle
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein utskjekel | utskjekelen | utskjekelar | utskjekelane |
| hokjønn | ei utskjekle | utskjekla | utskjekler | utskjeklene |