Nynorskordboka
utrydde, utrydje
utrydda, utrydja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utryddaå utrydde | utryddar | utrydda | har utrydda | utrydd!utrydda!utrydde! |
| å utrydjaå utrydje | utryd | utrudde | har utrudd | utryd! |
| har utrudt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utrydda + substantiv | utrydda + substantiv | den/det utrydda + substantiv | utrydda + substantiv | utryddande |
| utrudd + substantiv | utrudd + substantiv | den/det utrudde + substantiv | utrudde + substantiv | utrydjande |
| utrudt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
rydde ut, fjerne heilt, gjere ende på, få bort
Døme
- utrydde ugras, skadeinsekt, ein epidemi;
- prøve å utrydde eit folk;
- utrydde misforståingar