Nynorskordboka
utmelding
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei utmelding | utmeldinga | utmeldingar | utmeldingane |
Tyding og bruk
det å melde (seg) ut;
bod om at ein melder (seg) ut
Døme
- partiet har fått mange utmeldingar etter denne skandalen