Nynorskordboka
utkjøme
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit utkjøme | utkjømet | utkjøme | utkjøma |
Tyding og bruk
utkome (2), utfall, resultat (til dømes av reknestykke)
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit utkjøme | utkjømet | utkjøme | utkjøma |