Nynorskordboka
utgreining
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei utgreining | utgreininga | utgreiningar | utgreiningane |
Tyding og bruk
- det å greine seg ut
- noko som er utgreina, som lagar greiner
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei utgreining | utgreininga | utgreiningar | utgreiningane |