Nynorskordboka
utforske
utforska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utforskaå utforske | utforskar | utforska | har utforska | utforsk!utforska!utforske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utforska + substantiv | utforska + substantiv | den/det utforska + substantiv | utforska + substantiv | utforskande |
Opphav
etter tyskTyding og bruk
lære noko å kjenne særs grundig;
studere eller granske nøye
Døme
- utforske universet;
- dei utforska området