Nynorskordboka
urydde, urydje, urø
urydda, urydja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å urø | urør | urødde | har urødd | urø! |
| har urøtt | ||||
| å uryddaå urydde | uryddar | urydda | har urydda | urydd!urydda!urydde! |
| å urydjaå urydje | uryd | urudde | har urudd | uryd! |
| har urudt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| urødd + substantiv | urødd + substantiv | den/det urødde + substantiv | urødde + substantiv | urøande |
| urøtt + substantiv | ||||
| urydda + substantiv | urydda + substantiv | den/det urydda + substantiv | urydda + substantiv | uryddande |
| urudd + substantiv | urudd + substantiv | den/det urudde + substantiv | urudde + substantiv | urydjande |
| urudt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
lage uorden (i), rote ut, skiple
Døme
- urydde (i) rommet