Nynorskordboka
urkraft
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei urkraft | urkrafta | urkrafter | urkraftene |
| urkrefter | urkreftene | ||
Opphav
av ur-Tyding og bruk
sterk, opphavleg og grunnleggjande kraft
Døme
- urkrafta i diktinga hans;
- hente fram urkreftene