Nynorskordboka
urettkomen, urettkommen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| urettkomen | urettkome | urettkomne | urettkomne |
| urettkommen | urettkomme | ||
Tyding og bruk
utan lovleg eller rimeleg grunnlag
Døme
- få ein urettkomen plass;
- gje nokon ein urettkomen fordel;
- urettkomne åtak