Nynorskordboka
urettkomen, urettkommen
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
urettkomen | urettkome | urettkomne | urettkomne |
urettkommen | urettkomme |
Opphav
som kom(m)enTyding og bruk
utan lovleg eller rimeleg grunnlag
Døme
- få ein urettkomen plass