Nynorskordboka
undorn
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein undorn | undornen | undornar | undornane |
Opphav
norrønt undorn; samanheng med under (2 eigenleg ‘mellommåltid’Tyding og bruk
særleg før i visse strøk: middagsmåltid i 14–15-tida