Nynorskordboka
undertvinge
undertvinga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undertvingaå undertvinge | undertvingar | undertvinga | har undertvinga | undertving!undertvinga!undertvinge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| undertvinga + substantiv | undertvinga + substantiv | den/det undertvinga + substantiv | undertvinga + substantiv | undertvingande |
Opphav
kanskje etter lågtyskTyding og bruk
få herredøme over;
Døme
- undertvinge folket;
- undertvinge seg andre med makt