Nynorskordboka
umenneskeleggjere
umenneskeleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å umenneskeleggjeraå umenneskeleggjere | umenneskeleggjer | umenneskeleggjorde | har umenneskeleggjort | umenneskeleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| umenneskeleggjord + substantiv | umenneskeleggjort + substantiv | den/det umenneskeleggjorde + substantiv | umenneskeleggjorde + substantiv | umenneskeleggjerande |
Tyding og bruk
- framstille nokon som umenneske
Døme
- umenneskeleggjere gjerningspersonen
- ta menneskeverdet frå;
Døme
- bli undertrykt og umenneskeleggjort
- gjere ueigna for menneske
Døme
- umenneskeleggjere samfunnet