Nynorskordboka
ulune
substantiv hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei ulune | uluna | uluner | ulunene |
| inkjekjønn | eit ulune | ulunet | ulune | uluna |
Opphav
jamfør lune (1Tyding og bruk
dårleg humør
Døme
- vere i ulune