Nynorskordboka
tørrkoke, turrkoke
tørrkoka, turrkoka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tørrkokaå tørrkoke | tørrkokartørrkoker | tørrkokte | har tørrkokt | tørrkok! |
| tørrkokar | tørrkoka | har tørrkoka | tørrkok!tørrkoka!tørrkoke! | |
| å turrkokaå turrkoke | turrkokarturrkoker | turrkokte | har turrkokt | turrkok! |
| turrkokar | turrkoka | har turrkoka | turrkok!turrkoka!turrkoke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tørrkokt + substantiv | tørrkokt + substantiv | den/det tørrkokte + substantiv | tørrkokte + substantiv | tørrkokande |
| tørrkoka + substantiv | tørrkoka + substantiv | den/det tørrkoka + substantiv | tørrkoka + substantiv | |
| turrkokt + substantiv | turrkokt + substantiv | den/det turrkokte + substantiv | turrkokte + substantiv | turrkokande |
| turrkoka + substantiv | turrkoka + substantiv | den/det turrkoka + substantiv | turrkoka + substantiv | |
Tyding og bruk
koke eller svi (noko) etter at kokevatnet er fordampa
Døme
- kome i skade for å tørrkoke potetene, kjelen