Nynorskordboka
tvileggje, tvilegge
tvileggja, tvilegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvileggaå tvilegge | tvilegg | tvila | har tvilagt | tvilegg! |
| å tvileggjaå tvileggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tvilagd + substantiv | tvilagt + substantiv | den/det tvilagde + substantiv | tvilagde + substantiv | tvileggande |
| tvileggjande | ||||
Tyding og bruk
leggje dobbelt, doble
Døme
- tvileggje papiret – jamfør tvilagd