Nynorskordboka
brekkasje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein brekkasje | brekkasjen | brekkasjar | brekkasjane |
Uttale
brekaˊsjeOpphav
av engelsk breakage, av break ‘bryte sund’Tyding og bruk
skade på vare i form av brot valda av slag eller støyt under transport