Artikkelside

Nynorskordboka

trote 2

trota

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å trotaå trotetrotartrotahar trotatrot!trota!trote!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
trota + substantivtrota + substantivden/det trota + substantivtrota + substantivtrotande

Opphav

norrønt þrota; samanheng med trot

Tyding og bruk

  1. bli utkøyrd, bli sliten, måtte gje seg
    Døme
    • halde på til ein trotar
  2. gjere sliten, trøytte ut
    Døme
    • trote (ut) hestenjamfør trota