Nynorskordboka
trikin
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein trikin | trikinen | trikinar | trikinane |
Opphav
gresk trikhinos av thrix ‘hår’Tyding og bruk
rundmakk som lever som kjønnsmogen parasitt i tarmen og kjøtet hos mange pattedyr (også hos menneske);
Trichinella spiralis