Nynorskordboka
trevle 2
trevla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trevlaå trevle | trevlar | trevla | har trevla | trevl!trevla!trevle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trevla + substantiv | trevla + substantiv | den/det trevla + substantiv | trevla + substantiv | trevlande |
Opphav
av trevlFaste uttrykk
- trevle oppløyse opp i trevlar;
slite sund- trevle opp trådar
- trevle seg oppløyse seg opp i trevlar;
gå frå kvarandre- røtene trevlar seg opp