Nynorskordboka
trevle 2
trevla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trevlaå trevle | trevlar | trevla | har trevla | trevl!trevla!trevle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trevla + substantiv | trevla + substantiv | den/det trevla + substantiv | trevla + substantiv | trevlande |
Tyding og bruk
løyse opp i trevlar;
plukke, slite sund
Døme
- trevle opp
Faste uttrykk
- trevle seg oppgå frå kvarandre, løyse seg opp i trevlar