Nynorskordboka
tovne
tovna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tovnaå tovne | tovnar | tovna | har tovna | tovn!tovna!tovne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tovna + substantiv | tovna + substantiv | den/det tovna + substantiv | tovna + substantiv | tovnande |
Opphav
av tovenTyding og bruk
bli tettare (og lodnare);
tove seg
Døme
- få sokkane til å tovne