Nynorskordboka
tormen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tormen | tormetorment | tormne | tormne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| tormnare | tormnast | tormnaste |
Opphav
kanskje samanheng med torne (2Tyding og bruk
vantriven, som veks seint
Døme
- tormen skog;
- eit torme frukttre