Nynorskordboka
toppvinkel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein toppvinkel | toppvinkelen | toppvinklar | toppvinklane |
Tyding og bruk
i matematikk: kvar av to motståande like store vinklar med felles toppunkt, laga ved at to rette linjer skjer kvarandre