Nynorskordboka
toppmåle
toppmåla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å toppmålaå toppmåle | toppmåler | toppmålte | har toppmålt | toppmål! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| toppmålt + substantiv | toppmålt + substantiv | den/det toppmålte + substantiv | toppmålte + substantiv | toppmålande |
Tyding og bruk
- måle med rikeleg mål (1, 2);òg i overført tyding:
Døme
- ein toppmålt idiot
- måle tømmer i den tynne enden