Nynorskordboka
toppløn, topplønn
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei toppløn | toppløna | toppløner | topplønene |
| ei topplønn | topplønna | topplønner | topplønnene |
Tyding og bruk
høgaste løn i ein etat, ei verksemd;
løn med alle alderstillegga
Døme
- få, ha toppløn;
- nå toppløn etter 12 år