Nynorskordboka
topphatt
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein topphatt | topphatten | topphattar | topphattane |
Tyding og bruk
presenning som berre dekkjer det øvste av noko, til dømes tak og vindauge på ein bil eller toppen på eit telt