Nynorskordboka
titrere
titrera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å titreraå titrere | titrerer | titrerte | har titrert | titrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| titrert + substantiv | titrert + substantiv | den/det titrerte + substantiv | titrerte + substantiv | titrerande |
Opphav
gjennom fransk; frå latin titulus ‘tittel, overskrift’Tyding og bruk
fastsetje mengda av eit stoff i ei løysning