Nynorskordboka
tinte
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tinte | tinten | tintar | tintane |
Opphav
kanskje samanheng med norrønt dyntr ‘slag, støyt’Tyding og bruk
bendelmakk i utviklingsstadiet mellom larve og kjønnsmoge dyr;
uverksam, væskefylt blære som ofte finst i muskulaturen til eit vertsdyr